top of page

Aktuell forskning angående kommunesammenslåing og reversering

Kronikk 27.06.2023: Det er ikke grunnlag for å hevde at større kommuner er mer bedre og billigere viser aktuell forskning. Mer demokratiske og mindre hierarkiske organisasjons - og lederopplegg, som man ofte finner i mindre kommuner enn i storkommuner, har en positiv effekt på innbyggernes trivsel og kommunens drift.


Artikkel publisert og gjengitt med tillatelse fra Argument Agder



Illustrasjon: Kommunesammenslåing, av T. Vestaas


Av Jørund Try, publisert 27.06.2023



Forskning på kommunesammenslåinger


Det er utført en del forskning som angår kommunesammenslåing og også en eventuell reversering. Sentralt i denne er ulike organisasjonsopplegg, strukturer, ledelse og relasjoner mellom ledelse, administrasjon og kommunens innbyggere. Forskningen kan bidra til økt forståelse av de situasjoner som er oppstått ved kommunesammenslåingen, og også til å begrunne behovet for en oppdeling av sammenslåtte kommune, samt legge grunnlag for en fremtidig utvikling etter en oppdeling. Slike vurderinger er komplekse. Atskillig forskningsresultat som angår kommunestruktur og sammenslåing er relevant i den konkete saken om sammenslåing og reversering av Søgne og Songdalen.



Erfaringer fra Danmark


For en tid tilbake ble det i Danmark gjennomført en omfattende kommunereform. Et stort antall kommuner ble sammenslått til større kommuner. I tidsskrift Fri Fagbevegelse 8.2.2017 er det referert til forskere ved Århus universitet som har vurdert konsekvenser av sammenslåingen. Ti år etter kommunereformen er det i sin helhet ikke oppnådd gevinst ved den. Større kommuner ble ikke verken bedre eller billigere.



Store kommuner ikke bedre enn små


I en artikkel, UIA, publisert 1. juni 2016 uttaler professor Morten Ødegård ved institutt for statsvitenskap og ledelsesfag at det ikke finnes forskning som viser at store kommuner er bedre enn små. Det framgår at innbyggere i små kommuner er mer fornøyd med lokaldemokratiet enn folk i store kommuner. Professor Ødegård viser også til forskning hvor det framgår at det ikke er noen fordel for næringsutvikling at kommunene er store.



Mindre kommuner mer demokratiske


I en undersøkelse jeg utførte ved Åbo Akademi, 2017 med tittel: «Kvalifiseringsbehov og kompetanseutvikling av rektorer i videregående skoler» framkommer at forskjellige organisasjonsmodeller har både fordeler og ulemper. Disse må vurderes i sammenheng. I undersøkelsen refereres til tidligere forskning hvor det framgår at mer demokratiske og mindre hierarkiske organisasjons - og lederopplegg, som en også ofte finner i noe mindre kommuner enn i storkommuner, har en sterkt positiv vektlegging. Det samme var tilfelle i de intervjuer jeg har utført. Av studien framgikk også at uformelle strukturer, som man gjerne finner i mindre organisasjoner, fremmer personlig utvikling, initiativ og kreativitet.



Undersøkelse om Søgne og Songdalen


Disse forskningsresultat stemmer relativt godt med resultater som ble oppnådd i en undersøkelse i en masteroppgave ved UIA (Kristiansen,2021) som jeg referer til i det etterfølgende. Oppgavens tittel var: «Men Søgne sa Nei» Undertittel er: «En studie av motstandsbevegelsen mot sammenslåing av Søgne, Songdalen og Kristiansand.» Problemstillingen er: «Hvordan og hvorfor yter lokalbefolkningen motstand mot tvangssammenslåing?». Utgangspunkt for arbeidet var undersøkelse i to facebook-grupper: «Vi som vil ha Søgne Kommune tilbake.» og en gruppe i tidligere Songdalen med omtrent tilsvarende formål. Det antas at mange i disse grupper i utgangspunktet var mot sammenslåing av kommunene. I Søgne var det ca. 3300 medlemmer i FB-gruppen. I alt hadde de to gruppene til sammen ca. 4700 medlemmer. Undersøkelsen er basert på et omfattende materiale hvor en betydelig andel av kommunenes innbyggere har deltatt. I dette forskningsbaserte materiale, som er utført under kvalifisert veiledning, er det stilt strenge krav til framgangsmåte, analyse og tolkinger. Resultatenes troverdighet ansees å være stor og lite omdiskutert, og de resultater som framkommer i studien er sannsynlig representative for stor del av kommunenes innbyggere.



Negative konsekvenser


Resultatene som framkom i studien (Kristiansen, 2021) viser at kommunesammenslåingengen har negative konsekvenser på sentrale områder, mens det var stilt i utsikt omfattende positive resultat av sammenslåingen. Tjenestetilbudet er redusert, skatter og gebyr har økt og dessuten framkommer utsikter for slik ytterligere økning. Innbyggerne må forholde seg til et større, mer omfattende og tungrodd byråkrati. Avstandene mellom befolkning, administrasjon og politikere er blitt større. Innbyggernes lokaldemokratiske påvirkning er mindre. Nærhet til kommunens administrasjon og politikere er svekket i forhold til tidligere. Sammenslåingen har svekket identitetstilknytningen i tidligere kommuner, og mange innbyggere frykter det kan ha betydning for deres velferd og livskvalitet. Trivsel og livskvalitet er ikke direkte økonomisk målbare områder som likevel indirekte kan ha økonomiske konsekvenser.



Kritiske synspunkter


I studien framkom omfattende kritiske synspunkter. I sammenslåingsprosessen ble det lagt til grunn dels uriktige faktaopplysninger, dels feil tolkinger, og dels unnlatelse av å ta opp sentrale momenter i sakshandteringen som kunne ha betydning for sakens konklusjon og utfallet av denne. Studien viser også at tilliten til offentlig forvaltning og politikere er redusert. Dessuten framkommer at problemene må løses ved reversering av kommunesammenslåingen. Det gjelder selv om en reversering vil bli kostbar.


I den forbindelse kan det også nevnes at kommunene før sammenslåingen var preget av stor aktivitet med betydelig potensiale for utvikling som ga grunnlag for å fortsette som egen kommune. Ulike undersøkelser og vurderinger viser at tidligere Søgne kommune har en relativt optimal størrelse. Tilsvarende kan også gjelde for Songdalen.



Konklusjon


Oppsummert synes det å være stort samsvar på sentrale områder mellom de resultater som framkom i studien (Kristiansen, 2021) og den mer utdypet og begrunnet generelle forskning som det refereres til. Dermed er også de mange konsekvenser av sammenslåingen og behov for reversering som (Kristiansen, 2021) viser til, ytterligere underbygd og resultatenes troverdighet er styrket.


Kronikkforfatteren Jørund Try er utdannet sivilagronom ved Norges Landbrukshøyskole og cand. polit. ved Universitetet i Oslo med hovedfag i sosialpedagogikk. Han er dessuten filosofidoktor ved Åbo akademi, Finland.


Han har praksis fra budsjettnemda for jordbruket, Distriktenes utbyggingsfond , Vest-Agder Fylkeskommune, Fylkeslandsbrukskontoret i Vest-Agder. Han har også vært jordbrukssjef i Søgne og Songdalen kommuner, administrasjonssjef i Utsira kommune og lektor i videregående skole. Dessuten har han vært høgskolelektor innen pedagogikk og utøvende bonde.




65 visninger

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page