top of page

(Bør leses!) Ikke en gang til, statsforvalter

Statsforvalter skal komme med tilrådning om Søgne og Songdalen (S/S) kan bli egne kommuner igjen etter pålegg fra Kommunaldepartementet. Samme statsforvalter (fylkesmann) utferdiget i år 2016 tilrådning om at S/S måtte nedlegges.


Tekst av Are Eivind Brænne



Tilrådingen den gang medvirket til at S/S ble nedlagte på feil grunnlag og har ført til store sammenslåingskostnader og splid i seks år. Tilrådningens saksbehandler i 2016 er utredningsleder i 2022.

Det er all grunn til å rette søkelys på statsforvalterens tillits-/habilitetsforhold, og å advare mot at maktmisbruket som skjedde den gang ikke gjentar seg.


Stortinget vedtok at sammenslåinger skulle skje frivillig. I folkeavstemninger, innbyggerhøringer og meningsmålinger var 2/3 av innbyggerne i S/S mot storby; begge kommunestyrer fattet nei-vedtak. Agder hadde 30 kommuner, motstanden mot sammenslåing var overveldende, kun en skjedde frivillig (frivilligheten var dog ikke større enn at det ble bygdeopprør).


Statsforvalteren kom likevel med tilrådningen om at Agder kun skulle ha fem kommuner, dvs. at 25 skulle nedlegges. I tillegg til at S/S skulle sammenslås med Kristiansand ble også Iveland, Birkenes, Vennesla og Lillesand tilrådde nedlagte, «alle 7 bør bli en kommune».


«Ingen av dagens små distriktskommuner bør fortsette som egen kommune», skrev statsforvalteren, «nesten alle bør bli større» – og kom med samme budskap i 2019.


Songdalen ble kategorisert som en ja-kommune til sammenslåing til tross for nevnte innbyggermotstand og at vedtaket i Songdalen kommunestyre var et nei. Kun hvis Søgne vedtok ja var Songdalen positive og vedtaket hadde også en utløpt tidsfrist. Mistillit fra kompetent hold haglet mot statsforvalteren blant annet via flere innlegg i Fvn: «en gåte» at Songdalen ble definert som frivillig, «den store skandalen», «det verkeleg oppsiktsvekkjande er at ein fylkesmann» – «har delteke i dette skitne spelet» osv.


Statsforvalters nærmest fanatiske tro på at mindre kommuner vanskelig kunne klare seg og at store ble mye bedre, lød som et refreng. Om Kristiansand ble skrevet: «Kommunen vil også bli mer bærekraftig og økonomisk solid enn dagens tre kommuner».


Vi har nå et tiårsperspektiv etter tilrådningen i 2016, da storbyen har utarbeidet økonomiplan frem til 2027. År 2022 går mot kr 367 mill. i underskudd. Innsparingskrav/kutt og en forlengst økt eiendomsskatt må økes ytterligere. Likevel antas et underskudd på kr 74 mill. i perioden 2023-26. Disposisjonsfondet stuper til minimale 97 mill. i 2026. I tillegg økes lånegjelden til 9 milliarder og daglig er ca. 900 ansatte borte fra jobb grunnet sykefravær. I Lindesnes, den andre kommunen statsforvalter ivret sterkest for tvangsnedleggelser, er økonomien noenlunde like graverende. Ifølge Fvn et «krisebudsjett» der rådmannen uttalte: «Så godt som alle piler peker nå i gal retning».


Dagen da S/S ble innlemmet i Kristiansand (1.1. 2020), hadde S/S gjort opp sin drift med 23 millioner i overskudd, imponerende 217 millioner i disposisjonsfond og fremtidige økonomiplaner med positive driftsresultater. Søgne hadde i forhold til gamle Kristiansand kr 10 000 i lavere lånegjeld pr innbygger, nesten tre ganger lavere promille i eiendomsskatt. Hvor velfungerende Songdalen var, konkluderte rådmannen med i sin årsberetning: «Å gi seg på topp».


Det er mange årsaker til storbyens dårlige økonomi. En av dem er at det forut for sammenslåingen ble fattet flere kostnadsforhøyende vedtak – spesielt i Fellesnemnda. En annen er belastningen knyttet til sammenslåingen i seks år – der betydelige kostnader heller ikke ble regnskapsført. Hadde S/S fortsatt som egne kommuner, hadde alt dette vært unngått.


Norge har 131 kommuner under 3000 innbyggere. Er det ikke underlig, statsforvalter, at ingen av disse – som har førstehåndskunnskap og nærhet til sine tjenester – har søkt om sammenslåing; heller ikke de fire nevnte nabokommunene til Kristiansand? Ulstein ligger i år aller øverst på kommunebarometeret.


«Styrket lokaldemokrati» var også en gjenganger fra statsforvalteren for å få nedlagt S/S i 2016. Det statsforvalteren unnlot å forklare var hvordan S/S kunne få et styrket lokaldemokrati når to kommunestyrer med til sammen 52 representanter, alle bosatt i S/S, ble lagt ned – og omgjort til en minoritet i Kristiansand bystyre.


Hadde man hatt kunnskap om storbyens økonomi, det kaotiske bystyret og avgiftene som eksempelvis er slik at når vi i S/S skal besøke kommunesenteret med bil, kan det koste mer enn en flytur til Gdansk, hadde sammenslåingen aldri skjedd. Intensjonsavtalens punkt 7 om store, politiske kommunedelsutvalg hadde også vært enkelt å innfri, men dette nærdemokratiet ville ikke storbyen gi S/S. «Nærdemokratimodellen har vært avgjørende for at vi sier ja til Nye Kristiansand», skrev ordførerne som stod i front for sammenslåing i 2016. Utvalgene skulle få «reell beslutningsmyndighet i saker som angår kommunedelen» slik at man «fortsatt bestemmer i eget hus».




Are Eivind Brænne, Søgne

67 visninger

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page