top of page

ENQUETE: 8 KJAPPE - Kari Endresen

Født i Kristiansand og oppvokst på Søm. Foreldrenes hytte på Borøya gjorde at hun tidlig ble kjent med Søgnefolk og Søgnebygda. Så da forelskelsen til en ekte Lundegutt slo ut i full blomst, var det et enkelt valg å flytte til Søgne og stifte bo. Noe hun klart uttrykker at hun aldri har angret på.

Har bodd på Kjelland, Stokkelanddsstien og til slutt nå på Lunde, der mannens barndomshjem ble overtatt og renovert i 2009.

Fire døtre, og syv barnebarn, som alle tilbringer mye tid sammen på familiehytta i Hummerviga.

Utdannet seg til sykepleier i godt voksen alder, og jobbet fra slutten av 1990-tallet ved langtidsavdelingen på Søgneheimen («Gamlehjemmet» red anm) Da Søgne omsorgssenter stod ferdig i 2004 på Klepland, var det naturlig å bli med på flyttelasset. Senteret har vært hennes arbeidssted siden da, inntil hun gikk av med pensjon.

(Red anm: I forarbeidet til hver enquete, får alltid våre intervjuobjekter spørsmålene tilsendt, der også personlige opplysninger etterspørres).

Om dette skriver hun: «Jeg engasjerer meg naturlig nok i trivsel og verdighet, og at de eldre i bygda har et riktig og godt tilbud. Jeg føler meg privilegert som har fått komme så mange fine mennesker tett innpå livet - både pasienter og deres pårørende.

Jeg har blitt godt kjent med både bygda, og de eldre som har bodd her hele livet, og jeg så tidlig hvor viktig tilhørighet er for en god alderdom.

Det å kjenne bygda og nærmiljøet gir et godt grunnlag for å kommunisere med pasientene. Spesielt er dette viktig overfor den etterhvert store gruppen eldre som begynner å glemme. I samtaler med dem kommer ofte gode barndoms- og ungdomsminner frem.»

Til slutt skriver hun: «Å få jobbe i eldreomsorgen i Søgne er uten tvil noe av det viktigste jeg har gjort, og det riktigste valget jeg har tatt utenom det vanlige familielivet».

Møt den engasjerte og dedikerte omsorgspersonen, sykepleieren, entusiasten, fire-barns moren, hobbykokken, urte- og grønnsakdyrkeren og etterhvert Søgnejenta, Kari Endresen, (63) og se hva hun mener om kommunesammenslåingen.


1). Hva stemte du ved sammenslåing av Søgne/Songdalen/Kristiansand?

«Jeg stemte NEI til sammenslåing».


2). Hva ville du stemt i dag?

«Jeg ville stemt NEI i dag også».


3). Hvordan har du merket sammenslåingen nå etter 3 år i den nye storkommunen?

«Økte kommunale avgifter og eiendomsskatt merkes godt med både hus og hytte i kommunen. Ellers kjenner jeg mange som jobber ved skolene i Søgne, og som fortviler over store kutt.

«Harmoniseringen» med Kristiansand var ensbetydende med kutt og nedskjæringer, nedbemanning og store endringer i organiseringen for personalet.

Å "ta det beste fra hver kommune" var bare flotte ord!

I tillegg er de fleste offentlige og kommunale instansene flyttet til sentrum av Kristiansand, noe som er mye mer tungvint selv for oss som er vant til å tåle både omstillinger og å finne frem til rette instans.»

Som et meget viktig moment for den pensjonerte sykepleieren og hvordan hun har merket sammenslåingen, er tildeling av tjenestetilbud. «Når jeg personlig erfarer at nære familiemedlemmer blir flyttet langt hjemmefra, til for dem fremmede miljøer og blant fremmede mennesker helt øst i storkommunen, blir jeg opprørt."


4). Hva mener du om en eventuell oppløsning av den nye storkommunen?

«Det var en grov feil som ble begått ved sammenslåingen. Den må det gjøres opp for, og feilen må rettes.

Selvfølgelig må Søgne kommune bli selvstendig igjen dersom folkeviljen viser det ved en ny folkeavstemning. Det vil bli mye bedre enn slik vi har det nå».


5). Tror du det vil bli bedre eller dårligere å eventuelt stå alene som kommune igjen?

«Det kan neppe bli så mye verre enn det vi har nå. Vi blir tvunget til å være med på å finansiere store investeringer knyttet til Kristiansand kommunes sentrum, og vet jo at en liten representasjon av politikere fra Søgne og Songdalen har liten eller ingen påvirkningskraft og tyngde i en politisk beslutningsprosess.

At vi som ny, selvstendig kommune igjen kanskje må betale noe mer i oppstarten enn det vi gjorde tidligere, tror jeg de fleste vil godta og forstå. Det viktige er at tjenestetilbudene er til det beste for bygda og innbyggerne, og at den er skreddersydd til ei bygds behov, ikke en bydels».


6). Hva er det beste ved gamle Søgne kommune?

«Nærhet til tjenestene uten tvil. Eldre med behov for hjelp i hjemmet eller ved institusjon ble godt ivaretatt der pasientens behov var i sentrum. Et godt, tverrfaglig miljø sørget for det.

I tillegg også legevakta, med tilpasset drift og åpningstid etter innbyggernes behov.

Det var også enkelt å finne frem hvor man skulle henvende seg til de forskjellige etatene. Det var flinke, service-innstilte folk på servicetorget, som kunne hjelpe deg når du trengte hjelp. I storkommunen blir man bare henvist til stadig nye folk».


7). Hva er det beste ved den nye storkommunen?

"Jeg kan ikke komme på noe annet enn at de har holdt grøntområder og blomsterrabatter fine også i bydelen Søgne. Og blomsterprakten på Leirebroa fikk vi beholde etter påtrykk fra Lunde vel».


8). Kjenner du til arbeidet interesse-gruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» har gjort for å få Søgne kommune tilbake, og hva mener du om dette arbeidet?

«Jeg følger godt med og all ære til dem. Ryddig, saklig og fremstår som faktasikre og korrekte. De fremstår som flotte representanter for bygda vår». (Bevaremegvel! red anm).


Vi takker Kari for særdeles tydelig tale, og for virkelig å ha satt ord på hvor viktig nærhetsprinsippet til tjenester og service er overfor en kommunes innbyggere. Vi kan neppe få en mer direkte og personlig beskrivelse av eldreomsorgen enn det Kari her forteller. Det styrker oss i arbeidet med å få tilbake nærheten, tryggheten, forutsigbarheten og kunnskapen for å kunne gi innbyggerne i Søgne kommune best mulig tjenester for fremtiden.




Tekst og kilde: Vidar Ertzeid

56 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page