Født og oppvokst på Borøya, i et godt og trygt øymiljø. Her lærte man tidlig å bry seg om - og hjelpe hverandre. Som ti-åring flyttet familien til Oftenes, der hun bodde frem til hun etablerte seg med egen familie i 1975. Speiderpige i sin oppvekst, og ellers var orienteringpostene rundt forbi i Søgne et årlig mål.
Utdannet fra Handelsskolen og i tillegg agrotekniker i husdyrbruk fra Landbruksskolen.
Jobbet i forskjellige kontorjobber i 25-30 år, både offentlig og privat, parallellt med familie og etterhvert fire barn i to ekteskap. Ble enke i 2008, etter 22 år i siste ekteskap. Seks barnebarn fra 22 år til 4 måneder.
Begynte å spille bridge i Søgne Bridgeklubb i 1995, og er Agdermester i mix-par.
Bridgen er for henne en tankesport, som krever konsentrasjon, innsikt og iskald beregning. I fjor bidro hun til at Søgne Bridgeklubb rykket opp til tredje divisjon.
I 2005 begynte hun i Søgne ungdomslags revygruppe, der hun spilte flere roller, før idéen om «Olga fra Vestbygda» ble unnfanget. «Olga» ble en kjent og kjær grasrotstemme for Søgnefolk, der hennes direkte og folkelige måte å reflekterte over aktuelle hendelser og også folk, traff en nerve i bygdesamfunnet som frittalende bygdekjerring.
Som pensjonist, innvalgt i Kristiansand bystyre først for Demokratene, nå Senterpartiet, er kjernesaken hennes helse- og omsorg.
Møt fyrverkeriet, ærligheten og oppriktigheten selv, hissigproppen (opp som en bjørn, ned som en fell) og snakkesalige Lajla Ellefskaas, (71) og se hva hun mener om kommunesammenslåingen.
1). Hva stemte du ved sammenslåing av Søgne/Songdalen/Kristiansand?
«Selvfølgelig K1 og Søgne som egen kommune. Men æ må få lov te å sei at det va none som forsøkte sæ på et K2! Det skapte usikkerhet for velgerane».
2). Hva ville du stemt i dag?
"Akkurat det samme. Ikkje ei gnist av tvil».
3). Hvordan har du merket sammenslåingen nå etter 2 1/2 år i den nye storkommunen?
«Det æ møe lenger mellom folket og beslutningstakere og administrasjon i Kristiansand. Mange «irrganger» som var ukjente for oss fra før». Mi kommer jo ikkje fram med spørsmål te dei som kan svare, men blir bare satt videre på telefonen te ein annen».
4). Hva mener du om en eventuell oppløsning av den nye storkommunen?
«Det æ mitt aller høyeste ønske at mi får te. Da blir det julaften, 17 mai og bursdag på samme dag."
5). Tror du det vil bli bedre eller dårligere å eventuelt stå alene som kommune igjen?
«Det kan vanskelig bli dårligere enn det er nå. De økonomiske utfordringene som vi nå ser i Kristiansand hadde mi ikkje i Søgne. Æ har mæ mitt standpunkt mot storkommunen blitt skjelt ut for å være bakstreversk, men nå ser det jo ut til at Kristiansand snart går på en skikkelig smell. Hvem tru dere må betale for dette?"
6). Hva er det beste ved gamle Søgne kommune?
«Som mi bestemor sa: Du ska sette munn etter matskreppa. Det gjore politikerane i Søgne. Men sånn æ det sannelig ikkje i byen. Og - så, alle de herlie menneskan i Søgne. Mi preike samme språk alle her, om du skjønne å æ meine».
Til dette spørsmålet vil gjerne Lajla også ha tilføyd: « Æ kommer aldri te å glømme dei rollane som ordførerane i Søgne/Songdalen hadde i forbindelse med sammenslåingen. De representerte, ved sin iver etter å bli en del av Kristiansand, på ingen måte den brede folkeviljen i bygdane. Dette har for meg vært vanskelig å svelge».
7). Hva er det beste ved den nye storkommunen?
«Æ har prøvd årntli å finne noe. Og da vil æ gjerne berømme «Nye mønstre - trygg oppvekst», et kommunalt tilbud til barnefamilier med lav inntekt. Det æ såntno æ brenne for».
Kjenner du til arbeidet interesse-gruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» har gjort for å få Søgne kommune tilbake, og hva mener du om dette arbeidet?
«Æ æ kan bare sei: Den gjengen æ ikkje sann! Dei jobbe natt og dag for at mi i Søgne ska få ei ber framtid».
Vi takker Lajla for tindrende klar tale, og sitter igjen litt svett på ryggen etter en oppvisning i utilslørte meninger og «rett fra levra språk».
På spørsmål om «Olga fra Vestbygda» snart kan dukke opp igjen, svarer Lajla med et smil: «Ho æ jo blitt pansjonist, men ækkje dau. Ho kan dokke opp før døkke ane». Vi gleder oss allerede.
Kilde og foto: Vidar Ertzeid
Comments