top of page

KOMMENTAR TIL ØKONOMI OG ØKONOMISK BYRDEFORDELING I NYE KRISTIANSAND

Pressekonferanse, kommunestyresalen i rådhuset på Tangvall, onsdag 25.01.2023



De to siste årene har toneangivende politikere og andre sentrale aktører med god hjelp fra deler av pressen tegnet et bilde av at Søgne og Songdalen ikke vil kunne klare seg som egne kommuner igjen. Til det vil gjeldsbyrden bli for stor, er budskapet. Vi som vil ha Søgne kommune tilbake har hele tiden formidlet at det ikke er tilfelle. Tvert imot vil de Søgne og Songdalen ha en klar økonomisk fordel av å løsrive seg fra Kristiansand. Vi har hele veien vært trygge på budskapet, men har bare i begrenset grad nådd frem i debatten med synet vårt.

Med utgangspunkt i og med hjelp fra Statsforvalteren i Agders nylig publiserte «Kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av en deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner» kan vi i dag slå fast at Søgne og Songdalen vil få bedre økonomi som egne kommuner. I perioden 2020-26 vil Søgne og Songdalen subsidiere Kristiansand med ca. 171 millioner kroner fordelt på Søgne med ca. 60 millioner og Songdalen ca. 111 millioner. Gamle Kristiansand mottar i snitt hvert år ca. 28,5 millioner fra de nye bydelene. Dette er penger som Søgne og Songdalen etter en løsrivelse kan bruke på egen tjenesteproduksjon, redusert eiendomsskatt eller en kombinasjon av de to. Kristiansand på sin side vil etter en oppløsning måtte gjøre det motsatte. Redusere tjenesteproduksjonen, øke eiendomsskatten eller en kombinasjon av de to.

Søgne vil som egen kommune i 2026 få et økonomisk handlingsrom på ca. 16,5 millioner kroner. Dette er ikke småpenger for Søgne. Det tilsvarer ca. 150 millioner for gamle Kristiansand, relativt sett. Det er en betydelig størrelse. Disse midlene vil det nye kommunestyret i Søgne for eksempel kunne disponere til bringe skolene økonomisk opp igjen der de var før sammenslåingen*, reversere kuttene i eldreomsorgen og fremdeles ha penger igjen til å redusere eiendomsskatten noe. Prioritering og vekting av hvordan handlingsrommet skal disponeres er et politisk spørsmål og ikke noe Vi som vil ha Søgne kommune tilbake mener noe om. Vi påviser bare at Søgne vil få en mye bedre økonomi som egen kommune.

*De samlede kuttene i oppvekstsektoren i Søgne var i størrelsesorden ca. 10 millioner da den ble harmonisert med Kristiansand.

Er det ikke økonomien i en kommune som danner grunnlaget for alle kommunale tjenestetilbud? Det er det økonomiske handlingsrommet som er førende og legger premiss for de vedtatte tjenestenivåer. Oppvekst og omsorg representerer over 80% av en kommunes samlede utgifter.

Søgne kommune vedtok før sammenslåingen store investeringer innenfor skole og omsorg. Derfor fremstår Søgne i overskuelig fremtid som «ferdig investert» på disse to største tjenesteområdene, mens det motsatte er tilfelle for Kristiansand. Det er hevet over enhver tvil at Søgne i fremtiden vil kunne levere flere og bedre tjenester som egen kommune enn det vi vil få fra storkommunen. Vi er forbauset over at SFAG i så liten grad trekker dette frem når tallenes tale, hentet fra kunnskapsgrunnlaget, er så klare.

Vi forstår godt at Kristiansand kjemper imot en oppløsning. Kristiansand har ikke råd til å miste Søgne og Songdalen. Vi regner med at dette er noe toppene i Kristiansand kommune kjenner godt til og at det er derfor de nå har flyttet argumentasjonen fra å handle om kommuneøkonomi til oppløsningskostnadene. Tvangssammenslåingen har vært en ubetinget økonomisk fordel for Kristiansand og tilsvarende ulempe for Søgne og Songdalen. Innbyggerne har krav på og fortjener å få denne informasjonen før de skal si sin mening i en folkeavstemning. Vi håper at pressen denne gangen vil bidra til nettopp det.



"Vi som vil ha Søgne kommune tilbake"




69 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Коментарі


bottom of page