Hvordan administrasjonen i Kristiansand lot være å informere de folkevalgte om Kommunaldepartementets brev om muligheter for «økonomisk kompensasjon for kostnader ved å gjennomføre delinger», og hvordan undersøkelser «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» gjorde i saken, ga kommunedirektør Camilla Dunsæd kalde føtter, og fikk henne til å be om unnskyldning.
Sigurd Berg Aasen og Morten Mosberg «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»
Illustrasjon: T. Vestaas
Kommunedirektøren til bystyret:
Den 1. desember i fjor vedtok Kristiansand bystyre med 39 mot 32 stemmer å ikke gå videre med utredning om fradeling av Søgne kommune. Etter at ordfører Skisland tidligere samme høst hadde åpnet for en utredning og folkeavstemning, ble saken forseglet på APs medlemsmøte 23. november, det ville bli for dyrt, var gjennomgangstonen. Kommunedirektør Camilla Dunsæd hadde nemlig seks dager tidligere, den 17. november i Kristiansand bystyre «redegjort» for administrasjonens syn på saken. «Det er usikkert hvor mye det vil koste, men jeg kan ganske sikkert si at det vil koste det mangedobbelte av det vi vil få fra staten», sa Camilla Dunsæd.
Det var kommunedirektørens opptreden i dette bystyremøtet som i realiteten snudde opinionen i bystyret til å stanse prosessen for å få Søgne tilbake som egen kommune. En redegjørelse som høstet mye kritikk for å være partisk, og som av enkelte ble sett på som et rent politisk saksinnlegg – mot oppdeling.
Det var kommunedirektørens opptreden i dette bystyremøtet som i realiteten snudde opinionen i bystyret til å stanse prosessen for å få Søgne tilbake som egen kommune. En redegjørelse som høstet mye kritikk for å være partisk, og som av enkelte ble sett på som et rent politisk saksinnlegg – mot oppdeling.
Kommunedirektørens oppfattelse, misforståelse og innrømmelse:
23. mars avholder så Kristiansand bystyre ordinært møte. Her tar kommunedirektøren kl 17:30 ordet og orienterer de folkevalgte om brevet. Hun innrømmer at dette skulle vært videresendt til bystyrerepresentantene for over en måned siden, og ber om unnskyldning og kaller det en misforståelse. Kommunedirektørens redegjørelse, som også denne gangen bærer sterkt preg av saksprosedering med betydelige politiske føringer, avsluttes med at hun ikke tror brevet ville hatt noen betydning for bystyrets behandling av saken! Forskjellen mellom et tilskudd fra Kommunaldepartementet på kr 100.000 og en nøktern fullfinansiering av en oppdeling ville altså etter hennes mening ikke hatt en innvirkning på hvordan bystyret ville oppfattet saken! Saken er nemlig ferdigbehandlet i Kristiansand bystyre og søknaden om tilbakeføring av Søgne kommune er sendt direkte via innbyggerinitiativet til Kommunaldepartementet for en direkte behandling. Hadde derimot brevet fra Kommunaldepartementet fått en normal behandling ved ankomst Kristiansand kommune, ville bystyret fått anledning til å revurdere sitt syn og om nødvendig søke departementet om utsettelse på fristen om oppdeling av storkommunen (1. mars). Det vesentlige her må jo imidlertid være at fakta og tilgjengelig informasjon må ligge til grunn for alle bystyrevedtak. Det er det minste man kan forlange! Hadde derimot brevet fra Kommunaldepartementet fått en normal behandling ved ankomst Kristiansand kommune, ville bystyret fått anledning til å revurdere sitt syn.
Var det tilfeldig at brevet ikke ble formidlet til de folkevalgte?
Flere sentrale bystyrepolitikere vi har vært i kontakt med sier de med «100 prosent sikkerhet» tror at vår graving i saken utløste hendelser som førte til at administrasjonen fikk kalde føtter og ble tvunget til å presentere brevet for bystyret. Alarmen ser ut til å ha gått hos kommunedirektøren. Den elektroniske protokollen etter bystyremøtet den 23. mars er interessant på flere måter. Den har flere vedlegg hvorav et er brevet fra Kommunaldepartementet. Når man åpner dette dokumentet ser man i underliggende elektronisk informasjon at dokumentet er datert 11. mars! Er det fordi dokumentet ble «opprettet» eller lagret inn i kommunens datasystemer denne dagen? Ikke vet vi, men det er et indisium – og det er påfallende med sammenfallende dager her. Kommunedirektørens utsagn om at de trodde det var «det samme som et annet brev» fremstår i denne sammenheng også svært underlig.
Kommunedirektørens syn på sammenslåings- og oppløsningsprosessen:
Basert på tilgjengelige fakta, samt tidslinjen i saken, finnes det god grunn til å reise spørsmål om hvorfor dette brevet ikke kom de folkevalgte i Kristiansand i hende. Kommunedirektør Camilla Dunsæd har et helt klart syn på saken om løsrivelse og har ved andre anledninger også vist at hun ikke går av veien for å legge politiske føringer inn i sine redegjørelser overfor bystyret. Mange politikere reagerte sterkt sist onsdag i bystyret på at de ikke hadde fått vite om brevet eller dets innhold. Det kan godt hende, stikk i strid med kommunedirektørens syn, at saken om oppdeling ville fått et helt annet utfall i Kristiansand bystyre enn den gjorde, dersom det hadde blitt gjort kjent at staten faktisk ville ta regninga for løsrivelsen. Stemmegivningen viste tross alt et knapt flertall mot oppløsning (39 mot 32 stemmer).
Comments