Stortingets basis for kommunesammenslåing var frivillighet, unntaket var at i «helt spesielle tilfeller» der «en kommune sperret», kunne brukes tvang.
Kronikk skrevet av Are Eivind Brænne
Kommunestyrene i Søgne og Songdalen (S/S) fattet nei-vedtak til storby. I folkeavstemninger, innbyggerundersøkelser og meningsmålinger var 2/3 mot. Saken skulle derved vært avsluttet.
Maktmisbruket har nå gitt oss sju år med unødvendig kostnadssløsing og splid. Stortinget ble ført bak lyset med en saksutredning fra Fylkesmannen, som vel vitende om frivillighetsprinsippet og lokaldemokratienes massive motstand mot sammenslåing, ønsket at 25 av Agders den gang 30 kommuner skulle nedlegges. Songdalen ble graverende jukset inn i kategorien ja-kommune til storby.
«Kommunen vil også bli mer bærekraftig og økonomisk solid enn dagens tre kommuner» ble skrevet, og da S/S hadde god økonomi og var i toppsjiktet på kommunebarometeret/Difi hadde vi også en fylkesmann som påberopte seg synske evner.
Statsforvalteren har heller aldri villet innrømme at S/S vil få et bedre lokaldemokrati hvis de får tilbake sine kommunestyrer med til sammen 52 representanter, alle bosatt i S/S, fremfor å være en minoritet i Kristiansand bystyre. Videre ble Stortinget informert om at «Det har vært en sterk og tverrpolitisk vilje til å få til sammenslåing i Kristiansandregionen». Faktum var at samtlige kommunestyrer i Kristiansands seks nabokommuner vedtok nei til storby. Og selv de politikerne som stod aller fremst for sammenslåing var mot denne, dersom S/S ikke fikk direktevalgte kommunedelsutvalg («helt avgjørende»), hvilket de ikke fikk. Vi kan kalle dette akt 2 i maktmisbruket.
Dessuten skulle S/S få styrket lokaldemokrati og «bestemme i eget hus» via politiske kommunedelsutvalg med totalt opptil 30 representanter, betegnet som «unik i Norge» og med dobbeltfunksjon: «være besluttende organ for saker som dreier seg om kommunedelen og samtidig være høringsinstans for saker som skal til behandling i formannskap og kommunestyre i Nye Kristiansand». S/S ble rundlurte.
Det er en kjerneverdi i et demokrati og en rettstat at politiske vedtak eller domsavsigelser i straffesaker fattet på uredelig og feilaktig grunnlag skal tas opp på nytt; kostnadsargumentet blir underordnet.
Investeringen for å få opprettet storbyen har medført betydelige kostnader. Stort forbruk av egne ressurser, som kunne ha gått til tjenester. Staten har blitt belastet med hele sju typer tilskudd inkludert storbytilskuddet fra år 2018. S/S bidrog til storbyen med kr 23 mill. i driftsoverskudd og imponerende 217 mill. i oppsparte disposisjonsfond ved overtakelsestidspunktet. I tillegg ble innbyggerne i S/S lovet stordriftsfordeler med «betydelig effektivisering», forklart ved: felles funksjoner, tre utstyrspakker blir til en, reduksjon i administrasjonen, og innkjøps- og forsikringsordninger.
Målt mot alle disse store pengemessige komponentene, og som ikke-sammenslåtte kommuner ikke har hatt, står økonomien til stryk (Fellesnemnda fikk ansvar for å få til en storby med «robust økonomi» fra år 2017). Storbyen gikk i år 2022 med kr 98 mill. i minus, i 2023 forventes minus 205 mill. og også for 2024-27 antas et underskudd. Og dette til tross for store og årlig økende kutt og innsparingskrav. I tillegg har eiendomsskatten for lengst økt og må økes enda mer i 2025, samtidig som lånegjelden stiger mot 9 milliarder. Disposisjonsfondet blir alt for lite, antas å bli tappet med 3/4 i 2022-25 - og daglig har ca. 900 ansatte vært borte fra jobb grunnet sykefravær. I Lindesnes, den andre kommunen på Agder man ivret for å få tvangssammenslått, er forholdene noenlunde analoge. Årlige underskudd, «krisebudsjett», «så godt som alle piler peker i gal retning», «nærmer seg Robek-lista».
Maktmisbruket akt 3 var at storbyens bystyre - til tross for maktmisbruket i akt 1 og 2 og til tross for at både regjeringen og innbyggerflertallet i S/S ønsket det – vedtok nei til folkeavstemning; og hvis så skulle skje fremkom meninger om at innbyggerne i gamle Kristiansand måtte være med. Det må antas at hvis Ukraina fremdeles hadde blitt styrt fra Moskva, og hadde ønsket egen stat via folkeavstemning, ville Putin ha nektet dette, eller ment at også innbyggerne i Russland måtte delta.
Comments