Vidar Ertzeid, Vi som vil ha Søgne Kommune tilbake
29 mars 2023 avleverte Generalistkommuneutvalget sin utredning (Likt ansvar - ulike forutsetninger) til Kommunal- og distriktsdepartementet (300 sider). Utvalgets mandat var først og fremst å belyse Norges kommuners lovpålagte oppgaver, og hvordan disse skjøttes i forhold til antall innbyggere i kommunen. Dette settes også i sammenheng med flere andre faktorer. Meningsbærerne for Søgne som bydel, og for en evt ny kommune som ikke vil kunne klare seg selv, har gjennom sine folk gjort et nummer ut av dette. Vinklingen, omtalen og kommentarene må derfor belyses slik at det kan dannes et balansert bilde av uriktige påstander. En norsk kommune har i dag 220 lovpålagte oppgaver av velferdstjenester å yte til sine innbyggere. De fleste av disse oppgavene tar innbyggerne for gitt, og de ligger implisitt i de forskjellige tjenesteområdene som er en del av innbyggernes hverdagsliv. De merkes rett og slett ikke. Det er en marginal del av en fremtidig Søgne kommunes tjenester som blir påstått at man ikke vil klare, fordi kommunen har for få innbyggere. Generalistkommuneutvalget hevder: «Små og usentrale kommuner sliter oftere med å løse lovpålagte oppgaver». Søgne kommune er slett ikke en liten eller usentral kommune. Tvert i mot er vi tilnærmet lik en idealkommune slik kommunalminister Jan Tore Sanner (H) den gang igangsatte kommunereformen. Vi lar foreløpig påstanden stå slik den står, men vil gjerne belyse dette også sett i forhold til hva Søgne kommune mistet i tvangssammenslåingen: Generelt sett, kan sies at vi i dag betaler betydelig mer som innbyggere i en bydel av Kristiansand - for langt dårligere tjenester. Det gjelder spesielt innen helse og omsorg - og skole. Vi har fått redusert bemanning og budsjetter, og mistet tjenester som betydde mye for folk flest, og spesielt for svakere grupper. Jordmortjenesten, kreftkoordinator, helsestasjon, vaksinering og 5 timer av legevakten forsvant ut av kommunen med et pennestrøk. De fleste av tjenestene er nå flyttet og lokalisert til Kvadraturen. I tillegg må sies at det interkommunale samarbeidet innen forskjellige sektorer fungerte utmerket før tvangssammenslåingen. En påstand om å ikke kunne klare seg selv i en fremtidig selvstendig Søgne kommune, er mer enn en oppsiktsvekkende påstand. Med alle reservasjoner og faktorer til Generalistkommuneutvalgets, om en fremtid ingen kan påstå å vite noe kategorisk om, synes påstandene å være tilfeldige, lettvinte og udokumenterte. Dette også sett i lys av Statsforvalters Kunnskapsgrunnlag som ikke går lenger i sine fremtidsbetraktninger enn til 2026. (Statsforvalter: "For perioden etter 2026 finnes det ikke tallgrunnlag, og usikkerheten vil være så stor at tallfestede beregninger ikke vil ha noen informasjonsverdi»). Statsforvalters konklusjon er da: «Vi har tidligere i kunnskapsgrunnlaget konkludert med at Søgne og Songdalen ikke var spesielt små i folketall sammenlignet med størrelsen på andre kommuner i Agder og landet for øvrig, og at begge var veldrevne med god økonomisk kontroll. Det er ikke framkommet noen helt vesentlige nye forhold gjennom beregningene i kapittel 7 som gir store endringer i dette bildet. Det ligger i dette at det løpende kommuneøkonomiske opplegget som vedtas av Regjering og Storting vil gi samme mulighet for en ny Søgne og en ny Songdalen som for andre kommuner på samme størrelse. Kommunene bestemmer selv i hvilket omfang de vil bruke eiendomsskatt for å bedre sitt økonomiske handlingsrom". Vi som vil ha Søgne kommune er overbeviste om at våre innbyggere skal få det de har krav på av tjenester og service. Det har vi nær sagt blitt minnet om hver eneste dag de siste fire årene. Det viktigste å påpeke, er at vi skal bygge en helt ny kommune, med all den erfaring og kompetanse som kan oppdrives. Og det er en selvfølge, at de lovpålagte oppgavene blir fulgt opp og etterkommet. Det skal Søgnes befolkning sammen sørge for at kommer til å skje.
Comments