Vi finner det mildt sagt oppsiktsvekkende at oppvekstdirektøren går ut i Krs og hevder at skolene i Søgne har blitt bedre etter at kommunen med tvang ble slått sammen med Kristiansand.
Laila Jørgensen, Jorunn Nomeland, Liv Fladstad
For skolegruppa i «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»
«Vi ser en tendens på at resultatene på nasjonale-prøver har gått opp i både engelsk, lesing og regning i Søgne-skolene etter sammenslåingen. Det er veldig gledelig», sier oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad.
At hun bruker nasjonale prøver som «bevis» og fører rektorene på skolene foran seg som sannhetsvitner på hvor fortreffelig alt har blitt etter sammenslåingen, er urovekkende.
Hun av alle burde vite at resultatene på de nasjonale prøvene svinger med små marginer fra år til år, og ifølge Prøitz-utvalget, og uttalelser fra landsmøtet til UF, har de ikke fått den betydningen for utviklingen av elevenes læring som en hadde ønsket.
I delrapporten utvalget la frem tidligere i år konkluderte de med at dagens ordning er svært ressurskrevende og bidrar til «målforskyvning» i opplæringen. Den viser også at elevenes resultater ikke har blitt bedre i løpet av de nesten 20 årene norske skoler har drevet med nasjonale prøver. Det vises heller ikke noen fremgang i den store internasjonale PISA – undersøkelsen siden den ble innført i 2000.
De norske resultatene har siden PISA 2000 (en internasjonal undersøkelse av skolesystemene i ulike land) variert i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag, uten at endringene fra en gjennomføring til en annen har pekt i en entydig retning. Det sikreste vi kan si om resultatene, er at de er stabile over tid i alle fagområdene. (Fra Universitetet i Oslo).
Vi hadde forventet et litt mer nyansert bilde fra oppvekstdirektøren i Kristiansand.
Comments