top of page

Prosessen rundt en eventuell kommuneoppløsning

Kommentar 03.02.2023: Regjeringen har gjennom sitt direktiv for saksbehandlingen lagt føringene for prosessens videre gang. Kommunen skal uttale seg om statsforvalterens utredning og resultatet av innbyggerhøringen. En snarlig innbyggerhøring i form av en folkeavstemming eller meningsmåling er betingelsen for en hurtig avslutning av saken.



Artikkel publisert og gjengitt med tillatelse fra Argument Agder




Illustrasjon: Kommunesamliv kan være krevende av T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 03.02.2023



Forståelsen av saksbehandlingen


Det er som kjent ikke bare viktig å gjøre de riktige tingene. De riktige tingene må også gjøres på den rette måten. Det er altså ikke bare resultatet som har betydning, men også prosessen som leder fram til konklusjonen. Og her begynner det i kommunens foreliggende veikart for den videre saksbehandling å dukke opp noen spørsmålstegn. Det er spørsmålstegn som ikke direkte har betydning for om kommunen skal deles eller ikke, men snarere for forståelsen av saksbehandlingen.



Regjeringens direktiv førende


Prosessen er rimelig godt forklart i regjeringens direktiv for utredning om en eventuell deling av Kristiansand kommune. Av dette direktivet fremgår rekkefølgen for den videre saksbehandling. Den prosedyren er det naturlig at Kristiansand kommune som lokal myndighet forholder seg til. Kristiansand er tross alt en del av kongeriket Norge med Stortinget som øverste organ, og det er altså Stortinget som fastsetter kommunestrukturen. Regjeringen er dannet med basis i et stortingsflertall, og da er det klokt å forholde seg til de retningslinjer for den videre sakbehandling som regjeringen har klargjort gjennom sitt direktiv. Alt annet blir anarki.



Kommunens uttalerett


Direktivet sier at "statsforvalteren skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av en deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner, som følger grensene til de tidligere kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand slik de var før sammenslåingen". Hva kunnskapsgrunnlaget skal inneholde fremgår også i detalj av regjeringens direktiv. Det pålegger kommunale og andre offentlige etater å medvirke til saksforberedelsene. Statsforvalterens utredning er nå fullført. Videre klargjør direktivet at Kristiansand kommune skal uttale seg om to forhold. Det er utredningen og resultatet av innbyggerhøringen. Kommunens uttalelse (i entall, mao ønskes en samlet uttalelse) skal altså kommentere statsforvalterens uttalelse og resultatet av innbyggerhøringen. Som altså ennå ikke foreligger.


Kommunens uttalelse vil følge som underlag for departementets forslag til Stortinget.



Stortinget avgjør kommunestrukturen


I direktivet understreker departementet (altså regjeringen) at det ønsker dialog med Kristiansand kommune om et samarbeid, og vil komme tilbake til "rammene for innbyggerhøringen, herunder statsforvalterens eventuelle rolle i denne." Men dialog er avhengig av at begge parter faktisk ønsker dialog. Når man leser kronikken i Fædrelandsvennen av leder i Kristiansand Ap Helge Stapnes og ordførerkandidat for Ap Kenneth Mørk får man imidlertid inntrykk av at samarbeid er lite aktuelt. Stapnes og Mørk uttaler der blant annet at de "har hevet stemmen og brølt helt inn til Oslo" og at de ikke "finner seg i å bli overkjørt". De viser til at det kommunale selvstyre har gitt dem ansvaret for å avgjøre "vanskelige ting på vegne av innbyggerne". Men det er Stapnes og Mørk ikke alene om. Det er faktisk også tilfellet for representantene på Stortinget, som er det organ som er gitt avgjørelsesmyndighet i denne saken. Så hvordan Stapnes og Mørk kan tro at det i denne saken er de som skal avgjøre de "vanskelige tingene på vegne av innbyggerne" er en gåte.



Innbyggerhøring


Det viktigste for bystyret er nå å ta stilling til den kommende innbyggerhøring. Den kan være en folkeavstemming, men den kan også være en meningsmåling eller tilsvarende. Kommunen kan sette seg på bakbena og blokkere for en tradisjonell folkeavstemming. Men en form for innbyggerhøring har departementet besluttet skal finne sted. Den kommer altså i en eller annen form, med eller uten kommunens medvirkning. Det mest demokratiske med høyest legitimitet er utvilsomt en innbyggerhøring i form av en folkeavstemming i kommunens regi. De politikere som genuint er opptatt av demokrati og lokalbefolkningens innflytelse bør derfor ikke ha noen vansker med å stemme for en folkeavstemming.



Saken avsluttet for kommunens vedkommende etter innbyggerhøringen


Kommunedirektør Camilla Dunsæd har nå kommet med sin tilrådning. Den er like klokkeklar som den er negativ. Hun ønsker ikke en deling av storkommunen, og vil heller ikke anbefale en folkeavstemming. Da mener hun saken er "avsluttet fra Kristiansands side". Men det er ikke i tråd med regjeringens direktiv som klart og tydelig sier at kommunen skal "uttale seg om resultatet av innbyggerhøringen". Den foreligger som kjent ennå ikke, og saken er derfor ikke avsluttet.


Som kommunedirektør er det hennes rett og plikt å gi bystyret råd i denne saken. Men ubedt er det ikke alltid klokt å gi råd, og hvem som har bedt henne komme med sitt råd nå er foreløpig uklart. Men hennes råd kommer for tidlig i prosessen fastlagt i departementets direktiv. Dessuten er rådet uvegerlig påvirket av at hun var prosjektleder for kommunesammenslåingen før hun ble kommunedirektør. Hun har altså en fortid i storkommunens fødsel, og objektiviteten i hennes tilrådning er derfor svekket av hennes fortid. Bystyret bør derfor på selvstendig grunnlag uttale seg i saken slik departementet ber om.



Bystyret og innbyggerhøring


I det kommende møte 15. februar bør bystyret først og fremst ta stilling til hvordan det ønsker at innbyggerhøringen skal gjennomføres. Hvis det ønsker en innbyggerhøring i form av en folkeavstemming har kommunen fortsatt en "hånd på rattet". Men ønsker man heller en innbyggerhøring i regi av statsforvalteren overlater man ansvaret for innbyggerhøringen til departementet. Det innebærer at kommunen mister enhver innflytelse over gjennomføringen av innbyggerhøringen, og blir henvist til bare å kommentere resultatet.



Kommende valgkamp


Innbyggerhøringen (folkeavstemming eller meningsmåling) bør avholdes tidsnok til å få resultatet behandlet på siste bystyremøte før sommeren i juni. Dermed vil kommunen kunne gi sin uttalelse både om innbyggerhøringen og statsforvalterens utredning slik departementet ber om. Og man unngår at denne vanskelige saken blir en del av den kommende valgkamp.



Alternativet er ikke at det ikke blir noen innbyggerhøring, men at den utsettes til høsten. Da blir saken uvegerlig en del av valgkampen, og et helt nytt bystyre med en helt annen sammensetning vil fullføre saksbehandlingen. Det kan bli riktig lystig!




64 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentários


bottom of page