Det snakkes og skrives mye om reverseringskostnadene. Tallene varierer enormt alt ettersom hvem som omtaler temaet. Ikke uventet opererer oppløsningsmotstanderne av storkommunen konsekvent med høyeste mulige tall, og likedan tilhengerne med mer beskjedne oppsett. Spørsmålet i denne sjongleringsdebatten er om man ikke også bør inkludere hva man som egne og selvstendige kommuner får igjen for engangskostnaden. Skal man ikke måtte betale noen skattekroner extra for å få igjen mer for bedre tjenesteytelser, lavere kommunale avgifter og lavere eiendomsskatt? For å få tilbake dét folk flest etterlyser av nærhet, trygghet, forutsigbarhet og best mulige tjenester for innbyggerne i Søgne? Vi har aldri vært i tvil om svaret på dette, og samtidig er det faktisk også Staten som skal betale det meste av kostnadene. Som en nøktern tallknuser og erfaren saksbehandler har Jørund Try her noen betraktninger om reverseringskostnadene. (Som et apropos kan nevnes at Oljefondets overskudd første kvartal 2023 var på 893 milliarder kroner)
Er kostnadene til reversering akseptable?
Jørund Try.
Fire hundre millioner kroner til reversering høres mye ut. Andre anslag som er foretatt, er på det halve, 200 millioner. Men er dette store beløp sett i sammenheng med de fordeler en reversering kan føre til og som også må sees i sammenheng med de årlige budsjettene i de nye Søgne og Songdalen kommuner? Disse budsjett vil være langt større enn reverseringskostene. Reversering vil styrke lokaldemokratiet ved at Søgnes og Songdalens befolkning vil få en større innflytelse på de kommunale vedtak som angår deres liv, interesser og identitet og vil fylle deres behov sannsynlig på en bedre måte enn ved at styringen vil bli foretatt av personer utenom bygda slik som i storkommunen Kristiansand. Reversering vil gi mindre, mer fleksible og funksjonelle administrative systemer. Det vil også kunne redusere byråkrati og føre til større nærhet mellom administrasjon og befolkning. En kommune på omkring Søgnes størrelse framgår i forskningsresultat som en relativ ideell størrelse som bl. a. ivaretar styring og lokaldemokrati på en god og bedre måte enn i større kommuner. Reversering må også sees i sammenheng med den harmonisering som ble foretatt ved at tidligere veldrevne Søgne og Songdalen kommuner ble tvangs- sammenslått med en langt større kommune, Kristiansand, med dårligere tilbud på flere områder. Etter sammenslåingen førte det til dårligere tjenestetilbud innen blant annet helse og skole i Søgne og Songdalen samt høyere eiendomsavgifter og eiendomssklatt. I et langsiktig og helhetlig perspektiv er kostnader ved reversering ikke samfunnsmessige store og de er forsvarlige og akseptable sett i en større sammenheng. Totalt, men særlig for Søgne og Songdalen, synes det å ligge til rette for at de fordeler som oppnås, er større enn kostnadene med reversering. Dessuten vil kostnadene bli dekket av staten og i mindre grad belastet befolkningen i nye Søgne og Songdalen kommuner.
Vidar Ertzeid
Comments