Vi møter ofte betegnelsen «robuste fagmiljøer» brukt av både sentraliseringstilhengere og reverseringsmotstandere.
Tekst skrevet av Sigurd Berg Aasen, Vidar Ertzeid, Morten Mosberg
For det aller meste skal nemlig bli mer "robust" bare man kan få slått sammen nok kommuner. Man vil få «robust næringsliv», «robust organisasjon», «robust økonomi», «robuste IT-løsninger», «robust renseanlegg" og «robust helsevesen», og ikke minst «robuste fagmiljøer». Vi vil nemlig alle sammen, på en eller annen måte, bli mer «robuste», bare vi blir mange og store nok må vite.
Den mest «robuste» personen i Norge er tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner. Han har i aller høyeste grad bidradd til at det har gått inflasjon i ordet, og at det brukes jevnt og trutt som et hovedargument for nettopp «mer robuste kommuner». Dette var nemlig hovedargumentet i forbindelse med tvangssammenslåingen av Søgne, Songdalen og Kristiansand, og er i dag det mest brukte argumentet for at storkommunen ikke skal løses opp.
La oss derfor se litt på ordet «robust» og hva det egentlig betyr i sammenheng med kommunesammenslåingen og ved en reversering:
Robust betyr sterk, kraftig, hardfør, og er opprinnelig et traust, norsk ord som stammer fra det latinske ordet «robustus». Klassekampen utropte ordet til "årets nyord" i 2013, og i Erna Solbergs regjeringserklæring var det nevnt 14 ganger, mens Språkrådet kåret ordet til «årets fyord» allerede i 2016.
Doktorgradsstipendiat Magnus Hoem Iversen, Institutt for informasjons- og medievitenskap og ekspert på politisk retorikk, reklame og kommunikasjon, sier til Aftenposten at «ordet robust høres veldig positivt ut, og at det ikke går an å være uenig i at noe skal være robust eller ikke ønske at noe skal bli det». Iversen advarer imidlertid mot å bruke ordet for mye, uten å konkretisere hva man legger i begrepet. «Det er en fare for at det blir en generell floskel, et meningsløst fyllord», sier Iversen.
Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, mener at «robust" er blitt et moteord, og sier at «det er jo nesten umulig å være i mot noe robust, og at introduksjonen av ordet i debatten omkring kommunesammenslåing har redusert muligheten for en reell debatt».
Når vi møter på ordet «robust» i sammenheng med kommunesammenslåingen eller reversering, stopper egentlig alle diskusjoner opp. For hva er det motsatte av ordet «robust»? Jo, det er «sårbart». Et ord man slettes ikke vil bli forbundet med verken å forsvare eller måtte forklare i forhold til ens synspunkt om egen kommune. En «sårbar» kommune vil jo ingen ha.
Vi i «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» jobber for - og ønsker - nettopp en robust kommune! En godt fungerende Søgne kommune med gode, lokale fagmiljøer, forankret i nærhet, kunnskap, tverrfaglige fungerende kommunikasjonskanaler og trygghet.
Søgne kommune er heller ikke med sine nesten 12.000 innbyggere i målgruppen av små-kommuner som vil kunne komme til å lide under det å være for liten til å utføre fremtidens lovpålagte tjenestebehov.
Tvert i mot!
Vi ønsker i tillegg å påpeke og utdype hvordan den digitale revolusjonen vil komme til å gi helt andre faglige utviklingsmuligheter i tiden som kommer, med utvisking av geografiske grenser for lokasjoner og beliggenhet, og med fremtidens muligheter til godt fungerende kommunikasjons - og samarbeidslinjer. Vi mener et faglig og tverrfaglig arbeidsmiljø og samarbeidsmiljø vil fungere bedre i en mellomstor kommune enn i en storkommune, spesielt med tanke på fremtidens utfordringer og den betydelige økende digitale faktor.
Vi ønsker ikke sentralisering, tidkrevende kommandolinjer og beslutningsprosesser preget av byråkratisk sendrektighet for våre innbyggere. Vi ønsker oss en fremtidig levende Søgne kommune, ikke en avmagret bydel i Kristiansand.
Σχόλια