Tekst av Morten Mosberg, Vi som vil ha Søgne kommune tilbake
Det står respekt av ordfører Jan Oddvar Skislands ønske om en ny folkeavstemning i Søgne og Songdalen. Han er ordfører for hele kommunen og viser at han tar vervet på alvor. Det norske samfunnet er bygd på små økonomiske og innflytelsesmessige forskjeller. I saken om sammenslåing ble befolkningen overkjørt. 6. juni 2016 stemte 62,5 prosent for at Søgne skulle bestå. 9 prosent ønsket sammenslåing med Songdalen. 28,5 prosent ønsket storkommune.
Mange har forsøkt å delegitimere folkeavstemningen. Det blir hevdet at oppslutningen på 51,8 prosent i Søgne var for lav og det blir forsøkt å tillegge de som stemte for K2 et egentlig ønske om ny storkommune. Det er mer riktig å si at 71,5 prosent var imot storkommunen! Oppslutningen var høy for denne type folkeavstemning, og ikke lav. I kommune- og fylkestingsvalget 2015 var deltakelsen i Søgne 60,4 prosent. Skal vi følge logikken om at folkeavstemninger skal tillegges vekt etter oppslutning, bør vi ignorere kommune- og fylkestingsvalgene og la Stortinget bestemme sammensetningen av kommunestyrene fordi stortingsvalgene har snaue 10 prosent høyere oppslutning.
Foto: Vidar Ertzeid
Økonomi
Det blir hevdet at sammenslåingen har kostet nye Kristiansand kommune dyrt. En «investering» som kan gå tapt. Det stemmer ikke. Utgiftene knyttet til sammenslåingen ble i hovedsak dekket av staten. Det kreves at alle kostnader knyttet til en oppløsning må på bordet. Det kan være greit å notere seg at regjeringen har signalisert at staten i all hovedsak vil bære kostnadene ved oppløsning og at ingen kommuner skal tape noe på en oppsplitting.
Feilinformasjon og forvirring preger debatten. La oss få noen fakta på bordet:
Gjeld pr innbygger 2018:
Kristiansand 84.869 kr, Søgne 50.104 kr
Midler i disposisjonsfond pr innbygger 2019:
Kristiansand 2650, Søgne 13.300
Eiendomsskatt på bolig med verdi 2 millioner 2019:
Kristiansand 4463, Søgne 1600
Eiendomsskatt på bolig med verdi 4 millioner 2019:
Kristiansand 8926, Søgne 5000
Den finansielle situasjonen i Søgne var meget god, mens økonomien i Kristiansand var høyt gearet.
Investeringene som nå gjennomføres på Tangvall, fremstilles som en gave fra Kristiansand. Heller ikke det er tilfelle. Da fellesnemda arbeidet med økonomi og e-skatt, ble de økonomiske forskjellene et problem. Lovgivningen åpner ikke for forskjeller i skattenivå basert på gamle kommunegrenser. For å unngå en situasjon der Søgnes økonomiske buffer ble brukt til å betale Kristiansands lånefest, landet man en løsning der også gjeld og e-skatt ble utjevnet.
Den siste økonomiplanen i Søgne bærer preg av dette. Investeringene på Tangvall er tilfeldigvis i nødvendig størrelsesorden til å bringe gamle Søgne opp på gjeldsnivået til gamle Kristiansand. Påstander om at Søgne ikke skal klare å håndtere samme gjeldsgrad som Kristiansand allerede hadde, blir i beste fall useriøst.
Søgne brukte mer enn Kristiansand på skole og oppvekst og helse og omsorg. Mens Kristiansand brukte mer på barnevern, sosialhjelp og dobbelt så mye på kultur.
Merforbruket i Kristiansand på de sistnevnte sektorene og høyere låneutgifter er ikke nok til å forklare forskjellene i de førstnevnte.
Fasit for innbyggerne i Søgne er at skolene og helse og omsorg har fått dramatiske og beinharde kutt. Kvaliteten på undervisningen går ned og pleietrengende opplever dårligere omsorg. Mot sin vilje får innbyggerne i Søgne dårligere tjenester samtidig med en kraftig skjerping av e-skatten. De med en mindre kostbar bolig opplever en dobling!
Demokrati, innflytelse og polarisering
Fra å være innbyggere i en middels stor og oversiktlig kommune med reell demokratisk påvirkningskraft har vi blitt en bydel i Kristiansand. Noen av reaksjonene i kjølvannet av sammenslåingen ligner på samfunnsdebatten i Kristiansand. Polarisering og uforsonlighet har preget ordskiftet i Kristiansand de siste årene.
Å påtvinge mennesker løsninger og ideer de selv ikke ønsker er et dårlig konsept. De siste tiårene har ved flere anledninger vist hvordan dette har gått galt. Både hjemme og ute.
Under sammenslåingsprosessen var det ikke måte på hvor bra alt skulle bli. Ta det beste fra alle kommunene, svømmehall i Søgne, stordriftsfordeler, robuste fagmiljø osv, ble det fortalt. I ettertid ser vi at dette var tomme ord. Svulmende og innholdsløse ord preger forkjemperne.
Mange rister på hodet over prosessen og gjennomføringen av kommune- og regionreformen. I volum nærmer Søgne seg tidligere kommunalminister Sanners idealkommune for effektiv drift og selvstendighet. Allikevel ble kommunen tvangssammenslått. Meningsbærere i byen bør ta inn over seg de problematiske forholdene som preger saken. Politikerforakten som har festet seg er det nå en gyllen sjanse til å gjøre noe med. La folk selv få avgjøre om kommunen deres skal sammenslås eller ikke.
I volum nærmer Søgne seg tidligere kommunalminister Sanners idealkommune for effektiv drift og selvstendighet.
Comments