Av Odd R. Jørgensen, leder for «Ja til Songdalen kommune.»
Det siste året har det gått mange debatter om varsling i kommunene, politiske miljøer, forsvaret m.fl. Dette har ført til ulike reaksjoner. Men ofte har varslerne blitt oversett og plassert i skammekroken av overordnede. I noen tilfeller har likevel lederne vist handlekraft og tatt varslingene på alvor. Mellomledere har blitt omplassert eller fått sparken.
I arbeidet med «Ja til Songdalen» har undertegnede og flere medarbeidere opplevd at flere ansatte som sliter for å få tid til å gjøre den jobben de er pålagt å utføre, har lyst til å melde fra. Men de er redde for å få negative reaksjoner fra lederne. Noen har bli satt til andre oppgaver eller fått tydelig beskjed om å gjøre jobben og ikke snakke om arbeidssituasjonen. Dette skaper en fryktkultur.
Konsekvensen er at noen har sagt opp og søkt stillinger i andre kommuner, eller blitt sykemeldte.
Da spør vi hvor er de tillitsvalgte som er valgt til å ta vare på de ansatte, og hvor er lederne som skal oppmuntre de ansatte når arbeidsdagene blir for hektiske. Profesjonelle leder må ha personalsamtaler med de enkelte, lytte til deres fortellinger om arbeidsforholdene på en konstruktiv måte, og gjøre noe med det. Da slipper de at noe opplever situasjonen så vanskelig at de må flykte til andre kommuner, eller lufte seg for andre utenfor organisasjonen.
Vi i «Ja til Songdalen» har fire slagord: Nærhet – Trygghet – Trivsel – Omsorg. Det er viktig at ansatte føler at dette også gjelder i deres arbeidssituasjon, spesielt når de sliter. Så til dere ledere som skaper frykt og økte belastninger for ansatte, skift til en ny lederprofil. Husk at ros virker mange ganger bedre en ris.
Comments