Kommentar 20.12.2021: Den nye storkommunen er mindre effektiv med mer byråkrati og mindre innflytelse for innbyggerne, hevder artikkelforfatteren som ønsker seg Søgne kommune tilbake.
Artikkel publisert og gjengitt med tillatelse fra Argument Agder
Illustrasjon: Odd Jørgensen
Av Morten Mosberg, Søgne, publisert 20.12.2021
Kristiansand både var og er en stor kommune. Store organisasjoner krever en mer regelbundet organisering og byråkrati for å fungere. Uten det vet ikke høyrehånden hva venstrehånden gjør. De korte linjene mellom topp og bunn og samarbeid på tvers av etatene forsvinner også i stor grad i storkommuner. Store organisasjoner er tvunget til å ha en større administrasjon med flere som arbeider administrativt og flere ledere og direktører for å fungere.
Man får forholdsmessig mindre ut i den spisse enden samtidig som den totale ressursbruken og kostnadsnivået ikke går ned. Det er dette vi som både brukere og flere ansatte i Søgne opplever etter tvangssammenslåingen med Kristiansand. Lavere servicenivå, vanskeligere å finne frem og mindre effektiv forvaltning av kommunens ressurser og midler.
I det følgende skal vi se noen eksempler på rigid og irrasjonell drift. Kilder i forskjellige sektorer har kommet med erfaringsbaserte fakta og noen av de gjengis her:
Forskjellige driftsmodeller for kommunale bygg
Skal en skole grille i skolegården må det nå bestilles fra Byggservice for å få satt frem grillene. Det bør da lages en ROS (Risiko- og sårbarhets) analyse!!! Tjenesten blir internfakturert fra Byggservice til skolen (systemet med internfakturering er fremdeles ikke helt oppe og går enda, men det er slik kommunen vil og skal ha det). Tidligere snakket man med vaktmesteren som gjorde klart til grilling.
«Det vrimler av sjefer og direktører»
Det eksisterer hovedsakelig tre forskjellige driftsmodeller for kommunale bygg. Man kan ha dedikert vaktmester, man kan leie bygget i et OPS (Offentlig Privat Samarbeid), gjerne over 30 år, der drift og vedlikehold er inkludert i leien, eller man kan ha en pool med vaktmestere som betjener en rekke bygg. Sistnevnte er desidert dyrest for kommunen og innbyggerne over tid da byggene forfaller raskere både kosmetisk og konstruksjonsmessig. Kristiansand bruker denne modellen og styrer mot å innføre den for alle sine bygg som ikke er OPS-er.
Verdt å nevne her er at servicenivået blir sterkt skadelidende uten en vaktmester med kjennskap og eierskapsfølelse til bygget og dets brukere. Den uteblivende servicen må nå bestilles og internfaktureres fra Byggservice i kommunen. Man kan anta at det ikke blir mye grilling på skolene i Kristiansand når rektorene i trange budsjetter må velge mellom bøker, vikartimer og grilling.
Økonomer og sammenslåingsforkjempere vil nok her ile til med at det er rimeligere med en slik organisering av driften. Hadde det bare vært så vel. På kort sikt sparer man kanskje noe, men over tid blir det mye dyrere. Kristiansand eiendomsselskap er et godt eksempel på dette. Det kommunale foretaket har langt over 1 milliard i gjeld og driver med underskudd. I årsberetningen er manglende vedlikehold og etterslep en gjenganger.
«Det vrimler av sjefer og direktører».
Det fortelles om tilsynelatende stort overskudd på personell med tilhørende mangel på arbeidsoppgaver i sentraladministrasjonen i Kristiansand. Henvender man seg pr mail med et problem eller utfordring i sitt eget arbeide får man gjerne svar fra flere som alle vil hjelpe. Det er jo bra med hjelp, men særlig effektivitet og rasjonelt organisasjonskart vitner det ikke om. Særlig ikke når vi samtidig vet at alle sektorer har måttet kutte nederst i pyramiden blant de som faktisk gjør jobben.
Tidligere visste man godt hvem som var sjef og hadde beslutningsmyndighet i sin egen etat. Ja, man spiste gjerne regelmessig lunsj med enhetsledere og kommunesjefer. Det er dessverre ikke tilfelle lengre. Ofte er beslutningsmyndigheten og ansvaret pulverisert i et stort byråkrati av en organisasjon. Man vet ikke sikkert hvor man skal henvende seg, og de man henvender seg til vet heller ikke. Ting tar tid.
Varsler man f.eks. Ingeniørvesenet i den nye kommunen om en tett kum eller andre problemer av triviell størrelse skjer følgende: En ingeniør kommer på befaring. Denne reiser tilbake til kontoret og lager en arbeidsordre. Etter X antall dager kommer noen og gjør jobben. Hvor mange km med biltransport eller hvor mange timer som tilbringes bak rattet X antall ganger t/r Dalane vites ikke. Og det er heller ikke det sentrale her. I Søgne kommune kunne man ringe direkte til Ingeniørvesenet, så kom de og gjorde jobben på direkten. Ingeniørvesenets ansatte var lokalkjente med både tekniske installasjoner og geografien.
Høyrehånden visste hva venstrehånden gjorde.
Samarbeid på tvers av sektorer var mer utbredt og i praksis mye enklere i Søgne kommune. Organisasjonen og kollegiet var såpass lite at lederne kjente hverandre, og ofte også de øvrige ansatte. Man kunne med letthet, på en ubyråkratisk måte, hjelpe hverandre til det beste for kommunens drift. Høyrehånden visste hva venstrehånden gjorde.
Søgne kommune var ingen småkommune. Den er mer enn stor nok til å stå på egne ben. Med IKS-er (interkommunalt samarbeid) på noen områder fikk man en veldrevet og utadvendt kommune som scoret høyt på brukerundersøkelser samtidig som kostnadene var lave. Det motsatte er tilfelle i Nye Kristiansand. Undertegnedes familie betaler ca. 30% høyere kommunale avgifter og ca. dobbelt så mye eiendomsskatt pr år nå sammenlignet med før sammenslåingen. Samlet sett ca. 7800,- kr. mer pr år. Dette er ikke småpenger. For mange er det dramatisk.
I sammenslåingsprosessen ble det servert halvsannheter og usannheter om stordriftsfordeler som skulle komme innbyggerne til gode, betydelig rimeligere kommunale avgifter, mer demokrati og nærhet osv. osv.. Ingenting av dette har stemt. Tvert i mot får vi mindre demokrati, lengre vei, dårligere service og dårligere tilbud og tjenester. Alt sammen til en betydelig høyere pris. Tvangssammenslåingen ble gjennomført på feil premisser og leverer det motsatte av hva som ble lovet. Nå vil vi ha Søgne kommune tilbake!